Hate on stuff

Sov i 18 timer i natt/dag. Ny rekord siden jeg fikk angst, I guess. La meg klokken 20:00 og våknet klokken 14:00. Sykt? Ja. Har til og med spist potetgull i søvnet, sammens med yoghurt, nutridrink og eventyrbrus. Fikk i allefall i meg mat, haha. Noe som det har vært minimalt av. I mitt hode funker det helt greit med 0 kcal daglig – men ikke i virkeligheten, desverre. I dag har jeg spist. Faktisk.. noe så spennende som potetmos og saus fordi jeg hadde angst for den jævla svelgingen. Men men, merket hverken at jeg var sulten eller mett. Så rart??? Det er i allefall ikke knyttet opp til følelsesregulering i allefall.

Dette har jeg gjort i dag.

Ellers skjer det visst greier rundt meg. Sinna mennesker og “merkverdige” hendelser. Vet ikke heeelt hvordan jeg skal takle det, så prøver å drite i det. Folk får bare være sur hvis de vil, I don’t care. Jeg lever her og nå. Det bør andre også prøve på. Det som skjer, det skjer. Dette er livet, ikke hvis, når eller kanskje.

Skjønner ikke folk som skal bli så jæævla sur for alt. Kjenner det koker i topplokket når folk sier en ting, men mener noe annet, og påstår at jeg burde “skjønne” åssen det egentlig ligger ann! Jeg skjønner vel for faen meg ett og annet, ja, men jeg veit jo ingenting før faktaene kommer på bordet. Regner med at det er helt normal oppførsel, for densaksskyld. :-)

Dette var typisk meg før. Ble folk sinna uten grunn, så var det nok for og trigge meg/borderline. Lyst å kaste Mr. Borderline i søpla til tider, blir så fryktelig (ble) uforskammet.

Resten av kvelden skal jeg bruke til og gjøre absolutt ingenting. Må vel kanskje shine litt her i leiligheten til mamma kommer, men orker ikke bytte på senga og sånn før i morgen. Har dessuten Sons Of Anarchy å se på, og en hau med filer som må plasseres her og der og litt omsåherogder. Rydding virituelt og fysisk. ;-)

Ellers lurer jeg på hva som er galt med hodet mitt… Og om jeg bør gjøre noe for å bli bedre, men vet ikke hva. Mere medisiner? Nei, tror ikke det. Skjekk bare ut SiljeBenediktesStiftelse <- på Facebook. Stakkars unge jente som ikke er her med oss lengere pga psykiatrien i Norge, og psykofarmaka. :-( Gjør vondt å tenke på at det skal kunne gå så langt..

Tenk om jeg blir f.eks. Psykotisk, og ikke klarer å gjøre rede for meg selv? Skal de da ikke informere foreldrene mine? Sykt.

Skal avslutte nå, kan heller blogge når jeg har noe mere fornuftig å komme med.

I think I’m dreaming

Lørdag. Lørdag den attende mai, to tusen og tretten. Punktum.

Nå smiler livet? Ja, det gjør det (you make me so happy, mihii). Og jeg håper jo det vil fortsette å bli bedre og bedre. Men neimen ikke om angsten har tatt bolig nå i kveld, det er jo fantastisk. Derfor klarer jeg ikke skrive en fantastisk skildring om “her og nå.” Dessuten har jeg ikke spist. Det frister absolutt ikke med mat i det hele tatt, og jeg begynner og like det. Vektnedgangen. Det skremmer meg, for jeg blir jo jævlig lite fungsjonabel uten mat. Dvs, blir enda trettere, svimmel og kvalm.

Stay strong!

Nå er det 3-4 uker siden jeg sist dro et barberblad (eh, tapetknivblad for og være eksakt) over huden min. Det føles bra, det. Huden gror og det begynner og leges helt. I perioder hvor jeg selvskader mye, så klør det noe helt SIKKSYKT, spesielt i søvnet. Så ender meg at jeg må stryke meg selv på armen skikkelig hardt. Noen som kjenner seg igjen?

I allefall.. Skadefri – check. Akuttinnleggelser unngått? Check. Terapi (terapi og terapi, planlagte innleggelser) gjennomført? Check. Men, ting blir liksom bare fjernere og fjernere. Livet. Virkeligheten. Noen ganger føles det som en tjukk tåke… Må riste litt på huet for og kjenne at jeg er her. Anne-Grethe er her, på jorden.

Little girl, are you there?

Nå ligger jeg i sengen hos mamma. Tenker på livet. Jeg lever i nuet for øyeblikket, og det føles godt. Jeg har hatt en traumatisk vinter, og det skal bli godt med sommer. Men alt kan man ikke bare legge bak seg, spesielt ikke når det skjer store forandringer i livet. Spesielt ikke døden. Tenk, – vi flyttet til ny leiligheten i September, og nå er det Mai. Jeg husker det så godt, hvor lykkelig jeg var da de fortalte meg at jeg skulle få leiligheten. Det var euforisk og kunne flytte til noe større. Men jeg var skikkelig deprimert og lukket, så det hjalp liksom ikke det fnugg. Egentlig aner jeg ikke hva jeg har gjort i vinter.

Det aller verste var og miste Six. Det var som om jeg ble slått i bakhodet med en hammer. Som om årevis med traumer og sorg kom spinnende til overflaten. Jeg savner Six. Jeg tenker på ham som “alle”. Dvs, alle som har dødd de siste ti årene. All sorgen jeg har hatt innestengt. Han viste meg at det faktisk er et menneske bak alt det kalde, harde. Et ekstremt følsomt menneske.

Jeg savner å gråte. Når jeg er mindre deppa, som nå, så gråter jeg nesten ikke. Det er litt sært og savne å gråte, men er min måte å få ting ut på. Føle meg i livet. Føle meg som et menneske. Nå føler jeg meg mest som en robot.. jeg gjør ting monotont. I stillheten lider jeg, men kjenner det knapt selv. Skjønner absolutt ingenting. Skulle virkelig ønske jeg skjønte hvorfor ting har blitt slik, hvorfor jeg har fått de reaksjonene jeg har fått, og hva som skjer med kropp og sinn.

Kjøpt meg ny parfyme i dag.

Home.

Nå skal jeg avslutte. Har tatt Seroquel og Vallergan, håper på litt søvn nå.

Whatwhat-what what!

Wohoo.. Endelig sommer! ;-) Eller, – ikke helt ennå, men nesten. Ligger på verandaen hos mamma nå, og gradestokken viser ikke mindre en 27 grader i solsteiken! Helt himmelsk.. kom hjem i sta, jeg. Har vært i Tana og litt andre steder.. :-) Har hatt det kjempefint.

Var i allefall ganske deilig at det ble så fint vær. 17 mai er jo en cursed dag når det kommer til været her i Finmmark. Men for tre år siden var det veldig varmt, nesten 27 grader i skyggen. Nå blåser det litt, men det er ikke kald vind, så det går (VELDIG) fint ann å ligge i undertøy og sole seg. ;-)

Det var ganske kjipt i Tana denne gang. Psykologen var syk, og ingen i gruppa mi var på jobb. Så det ble ingen samtaler, og det er jo derfor jeg er det.
Miljøterapi funker ikke så veldig bra på meg.. så dro på onsdagskvelden. Men det var greit.. er ganske sinna på det der systemet nå.

På vei hjem i hettegenser og steikende sol!

Nå skal jeg forsåvidt bare nyte varmen. Livet er jo ganske bra! Finnes grunner til det nå, hihi! Ja, you heard me. :-)

Skjøl om spisingen er blitt litt værre igjen.. men prøver bare å drite i det, sammens med den bitende angsten! Den kommer snikende innimellom, og det føles som om jeg skal kveles. Jeg er livredd for å få nye anfall. Aner egentlig ikke hva som har skjedd med meg.. Det skremmer meg at Sobrilen har ødelagt så mye. For ikke å snakke om Fontex, som forandret meg. I guess. Psykofarmaka kan være noe dritt.. er også redd for at jeg må gå på Seroquel livet ut, liksom. Det høres bisarr ut, men klarer meg jo ikke uten. Forstår ikke helt hva det er som skjer med meg, eller hva som er hva i det såkaldte symptomhelvete.

Har også slitt med en merkelig, lynende hodepine de siste dagene. Sært. Vet ikke helt hva det kommer av.. for mye søvn? For lite mat? Stress? En kombinasjon av alle?

Boring på dpset.

Vel vel… Har en lettere form for skrivesperre. Jeg skriver skikkelig dårlig når jeg er oppe, mens når dypet sluker meg – da skriver jeg bra!

Men nå kom mamma og kjæresten sin for å hente noe. Har leiligheten hos mamma for meg selv helt til mandag, herlig.

Blogges.

THOUGHTS

She’s running with horses. She’s running high. Up high. Up the mountains. Feel’s like flying, wind in her hair. Cracked soul, running free. I’m running with horses.

I want to kiss you. Taste what it feel’s like..

Nå er det snart middag! Holder på å sulte ihjel, men men. Min egen feil. Vi hadde “ballkasting” som aktivitet, helt greit, men veldig kaldt i Tana i dag. Lurer på hva resten av dagen bringer? Ligge i senga, skrive sms/facebook og se serier? De kommer sikkert til å klage på at jeg ikke er nok i miljøet, men hallo, orker liksom ikke sitte der når det ikke er noen å være med. Sitte å lese avisa hele dagen er heller ikke så gøy. Dessuten får man ikke ha pcen med seg i fellesarealet.

Har drømt masse, men kommer ikke på hva.. om leiligheten. Dritt, vil egentlig flytte. Tror dere det blir bra om mamma hjelper meg å vaske, rydde og sånt? Gjøre det skikkelig fint? Det tror jeg. Men minnene vedvarer jo, og hver gang jeg tenker på denne vinteren får jeg bare lyst å sette fyr på den. Kan heller brenne sofaen. Den stygge fæle sofaen med “bul” der det er sitti mest. Jeg satt nesten aldri i den, og jeg kjøpte de 2+3 sommeren 2011. Vil ha ny sofa.

Fra da vi flyttet inn.

Fra februar da jeg fikset litt.

Tenkte egentlig at jeg bare kunne kaste de på dynga og skaffe en annen. Og bordet! Det er det første som går når jeg kommer hjem. Skal rett på Jysk å kjøpe nytt.. Er fult av brennemerker/neglelakkfjerner. :( Senga kaster jeg aldri, den er seriøst for god! Også er den stor, så kan fylle den med pcen og masse annet.. Men skal ikke bo i senga framover heller da, som før. Det jeg hater mest er vel egentlig badet, som bare minner meg om piller, kutting etc. Dårlig med varmtvann er det også. Kjøkkenet liker jeg heller ikke.. Hva liker jeg egentlig da? *klage*

Jo, jeg liker livet mitt. Vennene mine. Framtiden. Senga.. ehm, telefonen min. Mye rart.

Minner fra i vinter.

I miss you. ❤ Verdens kjekkeste Six!

Shit som ble knust.

Julehandelen.

Koselig.

Gamleleiligheten min. Savner hvordan det så ut der da.

Meg selv.

Blogges.

Ensomt

Herregud så ensomt der var her denne gang! Har en medpasient å være med da. :-) Men h*n er ikke her hele tiden. I går etter samtalen (som foressten gikk jævlig dårlig), så bestemte jeg meg for å sove litt.. uten medisiner.. sovna med hjertebank, og våknet to timer senere av at jeg trodde jeg var en CD-rom. Lå liksom mellom våken tilstand og søvn, med tankekjør som ikke hører hjemme noen steder. Hjernen min bablet i vei om at vi ikke kunne starte opp (boote opp) enda.. (tror jeg har nerda litt mye, haha). Det værste var at jeg fikk panikk fordi jeg ikke fikk sove.. Lå der, trodde jeg skulle dø. Men måtte bare stå opp, og de som jobber her ble sure siden jeg ville sove. Hallo, de skjønner ikke en dritt! Hvis jeg lar være blir jeg gal, og får panikk. Så jeg tok medisiner å la meg igjen, da sov jeg helt til klokken tolv på natten.. men sovnet fort igjen, og våknet ikke før klokken åtte! Woho! :-)

Spise mitt første måltid siden lørdag, i morgest. Det var sykt godt. Vræl, de veide meg jo i går, og er ti kilo mindre siden påsken!

Skal ned til 75 kg no fucking matter what! Omså jeg skal sulte. Men men. Det er ikke og anbefale noen å gjøre! Synes det er sykt hvor fort kroppen begynner å forbrenne fra fettlagrene når man nesten ikke spiser noe, og er i aktivitet. Tingen er den, at jeg må fortsette med det, ellers går det jo fort opp igjen. Viljestyrke!

Ellers er jeg glad, glad glaaaaad. I wish it could be reality! True.

Vil jeg være i et forhold da? Nei, ikke enda. Må nok kanskje bli friskere før det skjer, men vil jo gjerne ha noen. Somebody to love. Haha.. Det er sjokkerende hvor “enkelt” samlivsbrudd er. Man tror man skal være sammen for alltid, men nei, det er absolutt ikke tilfelle. Og tror jeg det kommer til å skje neste gang? Øh, det er umulig å si. Man lever jo som om man skal være ilag for alltid, til man får sjokk; det var liksom ikke tilfellet.

Nå er det morgenmøte, må stikke.

Bloggblogg

Heisann.. Når begynner jeg og hangle på bloggfronten, litt kjedelig egentlig. Men tiden flyr når man har mye å gjøre.. Eller “mye og mye”, men tiden flyr i allefall når man har det gøy. Har jeg det gøy, så trenger jeg i allefall ikke tenke på den depressive bloggen min, haha. Hva skjer i livet? Har hatt influensa, og kraftig forkjølelse denne uken. Ellers ikke så mye.. Vært mye med kompiser og selvfølgelig rekt rundt som syk, når man bør holde seg inne. En natt sov jeg hos mamma siden bestemor hadde elektriker der, men vi begynte bare å krangle.

Har hatt en superfantastic helg, og nå er jeg i Tana. Kom hit i morrest, skal være her en uke. Til fredag bare. :-) Har i hvertfall PCen oppe å går, som snille Jonas fikset fordi jeg er dum. Haha, neida.. Joda, kanskje litt. Liker å late som i allefall? Dere må bare unskylde meg, er fryktelig overtrøtt.. Har drukket redbull hele natten, og nå skal jeg klare å snu døgnet. Har samtale klokken ett, så. Er egentlig fryktelig sliten, men føler meg såå glad! Det kjennes liksom ut som depresjonen slipper taket, det er så herlig å ha energi! Pluss at, ja.. livet er egentlig bare godt. Men, – det er jo noe minus og… bor enda litt her og der, dvs hos bestemor. Det er rimelig greit, vi går veldig godt overens! Men begynner å bli lei av baggen! :( Også gruer jeg meg veldig til å flytte inn i leiligheten med alle minnene igjen.. Har nå folk i livet mitt som gjør meg glad så! :-) Men leiligheten, blæh..

Skriver fryktelig dårlig for tiden.. Skrivesperre. Men men. Angsten er opp og ned. Heldigvis plager den meg ikke så mye som før, så får nå nytt de små og store øyeblikkene. Men er begynt å bli småredd for å sove, i tilfelle jeg skal våkne av panikk. Også er jeg selvfølgelig redd for og ikke sove.. Sært det der. Men sover jo godt, så. Har kjent litt på angsten de siste dagene, og i dag. Men håper det bare går sin gang.. Det hjelper masse at jeg eksponerer meg, og fortsetter å gjøre det vanlige. I tillegg har jeg litt mere rutiner nå en som veldig deprimert. Angsten hindret meg liksom ikke fra det. Kjenner jeg gruer meg veldig til neste vinter. Når mørket og tomheten kommer veltende.. :(

Har også endret litt på designet, men blir jo aldri fornøyd. Får ikke vekk det grønne, så det kræsjer helt. Men hva synes dere? Helt enkelt og ryddig design.

Don’t give up!

Skulle ønske jeg kunne skrive alt jeg har på hjertet, men det kan jeg ikke… Kanskje jeg skriver et lengere og mere omfattende innlegg snart.

Sad is the new black

Det har vært en herlig helg. Kan ikke huske sist jeg hadde det så bra. Selv om jeg psykisk sett er dårligere (hemmet fra og fungere som før) en jeg har vært før, så har jeg på mange måter litt “Borderline-fri”. Jeg verken griner hele dagen, skader meg eller bare ligger i senga. Så sånn sett er fungsjonsnivået høyere en på lenge, men det et begrenset med hva jeg kan gjøre. Angst er en ting, men og ha følelseskaos-symptomer i tillegg er enda værre. Men ja, dagene er fine nå. Finere en på lenge! Skjøl om jeg plages av kronisk tomhetsfølelse.

Fredagen fant jeg jo ut at ex- kjæresten min er i ett nytt forhold med en eller annen. Fint… Trodde jeg kom til å gjøre noe dumt, men det værste var at jeg brydde meg egentlig ikke noe særlig.. Altså, det føles jo jævlig sånn sett, men samtidig så fjernt. Was I drunk for two years? Kanskje det begynner og gå over? Ingen sprit, kutting, kikkert eller hunterkniv (haha!). Men det er jo et godt tegn å være lykkelig når det blir slutt etter så lang tid. Egentlig har vi bare dratt hverandre ned i møkka. Vært redd for å miste hverandre, holdt ut.. spist oss feite å nerdet internett. Such a lovely life.

Så.. I går var jeg på vei til shell for å kjøpe godter, men ble dratt med på fors med bla. Marita, Ann-Veronica, Karina, Jonas og Krister.. Det var et kjapt fors altså, rakk og styrte en flaske vin på tom mage før vi dro på Ritz.. Og Ofelas .. Og så nach, med badstu og øl! Møtte MASSE kjentfolk! :-) Kitto hadde til og med slettet håret, og pæsvikgjenget hadde dress. Good shit! :-)

Silje!

Krister og Jonas. ;-)

Badstu! Artigste nachet jeg har vært med på lenge, haha. Sluken var tett pga russerne’s tampongfest, og vi “svabet” i fylla.

I dag har jeg egentlig ikke gjort så mye.. Sov lenge, kjøpte godter på shell og dro så til mamma for å spise middag. Spiste meg stappa på fisk, og er sjeleglad det begynner å gå tii bedre med maten, selv om den enda er most. Skal i allefall ikke kjøre kroppen min så hardt som i Februar, da jeg møtte veggen. Virkelig ikke.. Endte hvertfall opp med å se på Sons Of Anarchy til mamma kjørte meg ned igjen i natt. Så nå skal jeg sove. :-)

Nattinatt! ❤❤❤